I samarbeid med Bodø Biennale skal dansekunstner Maria Landmark intervjue noen av kunstnerne som kommer til årets biennale, og i dette intervjuet snakker hun med kunstnergruppa Landing som har lang erfaring med å utvikle dansekunst basert på spesifikke steder og kontekster. Med sitt verk Flytende Landskap kommer de under biennalen til å fylle byrommet med tusen meter lianer som både refererer til og reflekterer over omgivelsene de er en del av.

Av Maria Landmark

Hvordan skaper man kunst som oppnår kontakt og dialog med publikum, men som samtidig utfordrer steder og kontekster slik de vanligvis fremstår? Hvordan går man fram for å lage dansekunst spesielt tilpasset en gitt kontekst og hva skiller disse prosjektene fra sceniske danseforestillinger?

Jeg har snakket med to av de som sitter ved roret i Landing, Venke Marie Sortland og Ida Gudbrandsen, for å høre mer om deres prosesser og tanker rundt arbeidet med stedsbasert dansekunst.

For de som ikke kjenner dere- kan dere fortelle om Landing? Hvem er dere og hva jobber dere med?

Venke: Landing startet som et kollektiv bestående av en gruppe dansekunstnere utdannet ved Skolen for samtidsdans. Vi etablerte oss i 2005 og lagde noen store prosjekter sammen, før vi slo opp som kollektiv og etterhvert fikk formen vi har nå, som er et DA.

Helt fra starten ville vi jobbe stedsspesifikt, og etter hvert begynte vi også å interessere oss for å jobbe med dans for barn i en pedagogisk kontekst.

Ida: Det som skiller Landings arbeid fra andre prosjekter jeg jobber med er, som Venke sier, utgangspunktet er målgruppen og det stedsspesifikke. Når dette møter det kunstneriske verket, oss som utøvere og publikum, dannes det er en slags gjensidig avhengighet som hele tiden står i forhandling med hverandre. Det er ikke bare opp til oss hva som skjer og vi kan ikke lage det vi vil uavhengig av hvordan det resonnerer i målgruppa og konteksten vi jobber i - vi må hele tiden forholde oss til motstanden i omgivelsene. Samtidig er vi opptatt av at motstanden også må ligge i kunsten, vi er ikke interessert i å bare tilby et lekerom for barn. Denne forhandlingen syns jeg er veldig interessant, den fører til at arbeidene har en tydelig retning, og det tar oss og kunsten steder vi ikke kan forutsi.

Venke: Vi jobber mye med deltakelse og interaksjon. Men heller enn å tenke at det er interessant per se, er vi opptatt av hva det skaper og muliggjør. For eksempel kan vi jobbe med å få barna til å bevege seg på en annen måte enn de pleier, og oppdage at den beste måten å få til det på, er ved å gjøre noe som ikke kan gjenkjennes som en forestilling i det hele tatt.

Les hele intervjuet HER
www.landing.no
www.bodobiennale.no

Danseinformasjonen har fått tillatelse til å republisere intervjuet.

flytende landskap01
Foto: Tom Øverlie