Tar norske danseinstitusjoner godt nok vare på vår egen dansearv, eller henger det en skygge av historieløshet over utdannelsen av norske dansere og koreografer? Folkemusikk har tidligere skrevet om den norske folkedansens manglende status i høyere utdanning i dag. Både forskere og utøvere i feltet har advart om at dersom noe ikke snart gjøres, mister vi en viktig del av vår egen arv. Svarstad er intervjuet av Gunhild Nyaas.

Danseforsker og barokkdanser Elizabeth Svarstad arbeider med en helt annen del av norsk dansehistorie: stildansene fra det 15. til det 19. århundre. Danser som ble praktisert her til lands i flere hundre år, i en tid hvor dansen spilte en helt annen rolle i samfunnet enn den gjør i dag. Til tross for å være en betydelig del av norsk dansehistorie, har stildansene – som folkedansene – en forsvinnende liten plass i danseutdanningene.

Svarstad Oslo Early web kollasj 1 foto David Dawson 1600x112901Svarstad Oslo Early web kollasj 2 foto David Dawson 1600x112901
Elizabeth Svarstad og Barokkanerne på festivalen Oslo Early i oktober 2020; koreografi av Svarstad, musikk av Jean-Féry Rebel. På cello Gunnar Hauge, blokkfløyte Ingeborg Christophersen og cembalo Gunnhild Tønder. Foto: David Dawson.

– Historiske danser, eller stildans, var tidligere pensum ved danseutdanningene i Norge. Men de siste årene har ikke lenger den praktiske dansehistorien hatt en plass på timeplanen, bekrefter Svarstad.

Historisk identitet
Riktignok har Danseinformasjonen, det nasjonale informasjonskontoret for dans, gjort et stort løft for å heve kunnskapen om dansekunsten i Norge, både innad i dansemiljøene og ut til publikum. Satsingen på både arkiv og historiske publikasjoner bekrefter dette, men deres fokus har vært på ny norsk dans etter 1960.

– Jeg synes det er synd hvis kommende dansekunstnere får lite kjennskap til den tidlige dansehistorien. Som kunstner er det viktig å vite hvilke tradisjoner en er en del av, for det er gjennom historien at vi kan forstå oss selv, sier Svarstad.

Aha-opplevelser
Hans Olav Gorset og Elizabeth Svarstad er sammen ansvarlige for valgfaget i barokkdans, en mangeårig suksess ved Norges musikkhøgskole. I tillegg til valgfaget underviser Svarstad sang-, stryker- og kirkemusikkstudenter. Svarstads andre kollega ved musikkhøgskolen, Are Sandbakken, underviser også ved Det europeiske kammermusikkakademiet. Han mener arbeidet sammen med henne gir studentene mang en aha-opplevelse om forholdet mellom tidligmusikk og dans.

– Studentene som tar valgfaget i barokkdans, får inngående kunnskap om stilen og trinnene gjennom det året de har Elizabeth. De studentene som kun møter henne én gang i året får ikke tilsvarende erfaring, men jeg ser at studentene gjør nyttige oppdagelser når de får jobbe med levende dans i arbeidet med tidligmusikk. Mens de spiller, må de kommunisere med danserne og tilpasse spillet sitt etter deres bevegelser. De får kjenne på et faktisk ansvar for danseren.

Fra danseforskerens perspektiv handler dansetreningen om å gi de unge, lovende musikerne en ny bevissthet gjennom selv å utøve dansene musikken de spiller originalt ble laget til.

– Jeg hadde en lærer en gang som sa til meg at musikken forteller meg hva jeg skal gjøre. Men dette kan vendes andre veien også: Dansen kan fortelle musikeren hva hun eller han skal gjøre. Dansen og kroppens måte å bevege seg på vil fortelle musikeren mye om tempo, rytme og hvor det vil være naturlig å legge trykk. Det er grenser for hvor sakte en musiker kan spille, dersom danseren skal hoppe! avslutter Svarstad.

Les hele intervjuet her: Musikkutdanningen gir liv til norsk dansehistorie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Folkemusikk er eit norsk magasin for folkemusikk og folkedans. Magasinet og nettstaden er eigd av FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, og er frittståande med uavhengig redaktør. Redaktør sidan 2014 er Audun Stokke Hole.